Metateksten skal være inneldningen til eksamensmappen.

Her kommer den.

Jeg legger også ut min reviderte selvvalgte pensumliste.

revidert-a-grave-etter-gull-i-nettets-irrganger1
formidling-og-forleggeri-revidert-selvvalgte-pensum

Bloggen min har fremdeles ikke fått fart slik jeg kunne ha tenkt meg. Lærerhverdagen er ekstremt krevende. Jeg har sittet et par uker med konferansetimeuttalelselser om 70 elever i engelsk. Og det etter en vanlig arbeidsdag! Pc-en og bloggen lokker ikke da. Jeg erfarer at det blir liten trafikk på siden når jeg selv ikke er aktiv, men klarer ikke å gjøre mer med saken. En ond sirkel, med andre ord.

Ang. andre blogg, jeg har vært innom flere og holder meg oppdatert med kommentarene på skrivemasterbloggen, men føler meg ikke alltid kallet til å skrive noe selv. Beundrer veldig de som bruker tid og krefter på å engasjere seg i det de leser om faglig stoff.

Wenche Gulbrandsen snakket om å være sin egen forlegger. Jeg satt igjen med en sterk følelse av at når man har et felt som er spesielt (i hennes tilfelle, kunst), kan man få utløp for kreativiteten ved å være sin egen forlegger. Man trenger ikke å vente på aksept fra et forlag før man går i gang med å skape gode produkter for en rimelig penger som man er fornøyd med, og som gir man erfaring med å være skribent.

Marit Ausland gjorde oss kjent med støtteordninger som man kan søke fra NFF. Jeg er spesielt interessert i å skrive for barn og unge, og søkte stipend i denne kategorien i fjor. Jeg hadde dessverre ikke de 100 sidene som kreves for å komme i betraktning. Konklusjonen min er at det  aldri er for sent å prøve på nytt. Det finnes andre muligheter innenfor stipendjungelen som kan prøves. Det var artig å oppdage i NFFs jubileumsårsmøte håndbok at en av damene jeg skrev læreboken med for et par år siden, har fått stipend iår.

Pelles forelesning om det lille faglitterære forlagets muligheter var midt i blinken for meg. Min lærerbakgrunn gjør at Jørn Engviks Lærermiddelforlaget er et sted jeg kunne henvende meg til med mine ideer om bøker og hefter som jeg kunne tenke meg å skrive. Det er også tillitsvekkende å få slått fast at det lille forlaget overlever og at en skribent som vil nå ut ikke behøver å tenke bare på de største forlagene.

Trond Andreassen har mange fornøyelige historier å formidle om Bok Norge. Vi måtte ta en presentasjonsrunde for at han skulle kunne plassere oss som publikum. Det blir mindre skummelt å legge ut om sin fortid i bokverdenen og sine framtidige planer. Meretes hensikt med å tvinge ut i dette flere ganger virker som det skal!

En del av det å være på en samling er å kunne prate med medstudenter om progresjonen i studiene. Det var nyttig å både snakke om prosjektbeskrivelsen som skal skrives og å høre om andres prosjektbeskrivelser. Jeg fikk igjen den viktige følelsen av å tilhøre et skrivende felleskap. Det kan fort bli veldig ensomt når man sitter foran pc-en hjemme og skriver.

Neste gang vår gruppe møtes er til eksamen og da er vi ferdige med enda en modul og jeg er halvveis i masterstudiumet mitt. Jeg merker at jeg har modnes som student. Jeg er blitt mer fortrolig med Bokverdenen på en god måte. Samtidig føles det som et privilegium å ha med slike dyktige medpassasjerer og veivisere i dette bokdykket!

Siste tekst er skrevet i intertekstualitets og metatekstualitetens ånd!